1814-jubileet

I 2014 var det norsk grunnlovsjubileum. Det var 200 år siden en selvstendig norsk stat ble opprettet etter mer enn 400 års riksfellesskap med Danmark. Det betyr også at det var 200 år siden Danmark og Norge skilte lag. Fellesskapet mellom de to land fortsatte likevel på mange områder, og det setter på forskjellig vis sitt preg på landene den dag i dag. Fondet for dansk-norsk samarbeid brukte jubileet til å minne om betydningen av dette fellesskapet.

Det vi feiret var ikke adskillelsen, men fellesskapet – det fellesskapet som fikk sin form gjennom 434 år i samme stat, og som etter 1814 som ble forvaltet og utviklet videre fram til i dag. Det var ikke bare minnet, men særlig arven og utviklingen av den, vi feiret. Det som har gjort oss til dem vi er, som nordmenn og dansker. ”Danmark var ikke Danmark, hvis ikke Norge var til”, skrev Piet Hein. I enda større grad kunne man si det tilsvarende om Norges forhold til Danmark.

Fondet gjemmomførte en rekke arrangementer gjennom året. Det var seminar og konferanser og foredrag som tok opp ulike sider ved det dansk-norske fellesskapet, historisk og aktuelt. Fondets kursvirksomhet ble også preget av jubillet. 20 kurs ble gjennomført for danske og norske studenter.  

Jubileumsaktivitetene var planlagt av  en programgruppe som bestod av  Bo Lidegaard, Håkon Harket, Rune Slagstad, Ola Mestad, Jørn Lund og Per Ivar Vaagland. Rasmus Glenthøj var projektleder. Planleggingen av aktivitetene skjedde i samarbeid med Den norske ambassade i København samt Stortinget og Folketinget. Andre samarbeidsparnere var Den Danske Ambassade i Oslo, Norges Forskningsråd, NRK og DR. Aktivitetene i Danmark ble planlagt og gjennomført sammen med Den norske ambassade i København og med støtte fra ambassaden. 

”For kan en enkelt nat få følger - hvad den som bekendt altid har kunnet - må firehundredårignatten, som Ibsen lader en af sine skikkelser i Peer Gynt kalde fællestiden, uvægerligt få markante følger for de to folk. På kort og på langt sigt. Hvor ingen kan fragå arv og gæld. I form af sprog, kultur og institutioner. I erfaringer og holdninger. Og i et kompleks af minder - sande eller konstruerede, bearbejdede eller ubearbejdede - om de 434 år. Både Norge og Danmark har forvaltet denne arv og levet med dette minde. Men på meget forskellig vis. Hvor fællestiden for Norge er forblevet noget væsendigt og vedkommende - man fristes til at sige: noget eksistentielt - synes dette ikke at være tilfældet for Danmarks vedkommende. Tilsyneladende gled fællesskabet hurtigt ud af mindet i Danmark. For de fleste danskere blev det noget, som aldrig rigtigt trængte ind i den historiske bevidsthed, endsige blev integreret som en del af fortiden. Formentlig fordi statsfællesskaber selv i de sidste 94 år, hvor forbindelserne var tættest og samtidig mest problemfyldte, ikke af den tids danskere oplevedes som tætte eller specielt problematiske. Hvor Norge ubestrideligt har haft en dansketid, har Danmark aldrig ment at have haft en norsketid.” 

Ole Feldbæk, Nærhed og Adskillelse, Danmark-Norge 1380-1814, bd 4

Den dansk-norske embetsstanden

Seminar, Lysebu 14.-15 januar 2014
Eneveldet fra 1660 bygde opp et omfattende og mektig embetsverk som hjalp kongen med å styre det store danske statsområdet. Det strakte seg fra den mannsterke sentraladministrasjonen i København helt ut til de fjerneste utpostene i det nordeuropeisk/atlantiske imperiet. Embetsverket var i betydelig grad uniformert, men hadde også sine særpreg i de ulike landene.  Hva betydde embetsstanden som regime og kultur for samfunnsutviklingen i Danmark og Norge, og for forholdene mellom de to landene? I hvilken grad innebar 1814 et brudd, og hvor mye kontinuitet var det etter dette året?

Ansvarlig:     Ola Teige

Litteraturen – det felles kretsløp og differensiering

Seminar, Schæffergården 1- 2. marts 2014
1814 udgjorde en politisk adskillelse mellem de to riger, men begivenhederne i året betød på ingen måde et kulturelt brud mellem de to lande. På trods af en forståelig ambivalens fra norsk side i forhold til Danmark, så bestod der reelt en kulturel union frem til begyndelsen af det 20. århundrede med København som hovedstad. Hvordan fungerte dette samlivet, og hvordan er den litterære kontakten mellom landene i dag? Litteraturvitere og forfattere fra de to land møtes og drøfter disse spørsmålene.
Ansvarlig:     Astrid Sæther/Gitte Mose 

Den dansk-norske salmetradisjonen

Seminar, kulturverksted og konsert, Lysebu 28.-30. mars 2014
Den dansk-norske salmetradisjonen i tekst og melodier er en av de rikeste fruktene av fellestiden. Seminaret vil belyse den betydning de to land har hatt for hverandres salmesang og hvordan man har forholdt seg til hverandres salmetekster og –melodier gjennom tidene. En rekke fremtredende forskere, kunstnere og formidlere fra de to land deltar.
Ansvarlig:     Jan Inge Sørbø/Einar Solbu

Flåten.

Seminar, rundvisning, udstilling. Orlogsmuseet, Holmen og Københavns Havn, 21. maj 2014
Det var orlogsflåten som gjorde helstaten interessant i nordeuropeisk politikk. En stor del av mannskapet var nordmenn. I 2014 feirer den norske marinen sitt 200-årsjubileum.

Ansvarlig:     Jakob Seerup

De dansk-norske konger

Seminar, Schæffergården med utflukt til slottene på Nordsjælland, 24-25. maj 2014
De oldenborgske kongene bandt rikene sammen under fellestiden. Etter oppløsningen var det dansker nordmennene valgte når de skulle ha konge, Christian Fredrik i 1814 og Haakon 7 i 1905. Hva har det betydd, og hvilken rolle spiller kongehusene i det moderne demokratiet? Seminaret legges i forlengning av avduking av skulptur utført av Morten Stræde og bekostet av Ny Carlsbergfondet.
Ansvarlig:     Steffen Heiberg

Demokrati og dannelse

Seminar, Schæffergården 26-28. maj 2014
Dansk og norsk politisk historie efter 1814 bliver traditionelt behandlet separat. Men de kulturelle impulser, en delvis fælles litterær og videnskabelig offentlighed, dansk-norske og skandinaviske møder og personlige kontakter på tværs af Skagerrak påvirkede både den ”politiske kultur” og den konkrete politik i de to lande. Dette kommer både til udtryk i perioden før 1848 ved at Norge udgjorde et politisk forbillede for liberale i Danmark, i det folkelige dannelsesprojekt omkring det danske og norske Venstre i anden halvdel af 1800-tallet og i den folkelige socialisme omkring Socialdemokratiet i Danmark og Arbeiderpartiet i Norge i første halvdel af 1900-tallet.
Ansvarlig:     Dag Thorkildsen, Anders Holm, Knut Kjeldstadli, Hallgeir Elstad og Harry Haue

Ekteparet Skram

Seminar, Schæffergården 22.- 24. august 2014
Mot slutten av 1800-tallet – i en viktig periode for utvikling av norsk identitet – var det til den danske hovedstad norske kunstnere søkte for å vinne anerkjennelse i en bredere offentlighet. Her hadde man forlagene (med Dansk Gyldendal i spissen) og kritikerstanden, mens Norge bidro med sterke forfatternavn på løpende bånd. I dette dansk-norske miljøet spilte Erik og Amalie Skram en sentral rolle.  I samarbeid med Amalie Skram-selskapet i Bergen.
Ansvarlig:     Sverre Wilhelmsen 

 , 

Holberg

Seminar, Schæffergården med udflugt til Tersløsegaard og Sorø Akademi, 30.-31. august 2014
Ludvig Holberg (1684-1754) fik afgørende betydning i begge lande, både i sin samtid og i de følgende århundreder. Holberg var norsk, dansk og europæer. Hele forfatterskabet er under udgivelse i regi af Universitetet i Bergen og Det Danske Sprog- og litteraturselskab med partnere.
Ansvarlig:     Jørn Lund/Karen Skovgaard-Petersen 

Konstitusjonen

Seminar, Lysebu 3.-4. november 2014
Våren 1814 ble den norske grunnloven utarbeidet i løpet av fem hektiske uker. Hva gjorde det mulig å gjennomføre et slikt raskt og vellykket grunnlovsarbeid? Svaret ligger i den intellektuelle bakgrunnen til de grunnlovsfedrene som hadde sin studie- og embetstid i København på slutten av 1700- og tidlig på 1800-tallet. Ved det avsluttende seminaret under jubileumsåret drøftes grunnlov og rettsutvikling fram til i dag. Knyttes til arrangementer i Stortinget/Folkemuseet og universitetet siste dag.
Ansvarlig:     Dag Michalsen

 
 

Nyhetsbrev

Du er påmeldt vårt nyhetsbrev!

Lukk
Schæffergården Lysebu