Anne Mette er fondssekretær i Fondet for dansk-norsk samarbeid

Jon er  nypensjonert lektor ved Hartvig Nissens skole i Oslo og lærebokforfatter. Han har skrevet lærebøker i historie for den videregående skolen og for ungdomsskolen i geografi. Birkenes har vært knyttet til Fondet for dansk-norsk samarbeid som foreleser siden 1986.

Knut Are er også også Oslo-historiker og redaktør av Oslo byleksikon.

Audhild Solberg er født i 1975 og vokste opp i den lille bygda Sauland i Telemark. Hun er utdannet litteraturviter, og har jobbet som forlagsredaktør, manuskonsulent, språkvasker og litteraturkritiker – før hun tok steget over i forfatternes rekker i 2014 med barneboka Kampen mot superbitchene. Den ble tatt svært godt imot av både lesere og anmeldere, og vant ARKs barnebokpris samme år. Boka har også vunnet flere andre leserpriser og er under oversettelse til åtte språk. Oppfølgeren Superbitchene driter seg ut kom høsten 2015 og er også solgt til flere land. Den fjerde boka i serien "Superbitchenes hemmelighet" kom ut i oktober 2017, og er meget populær.

Audhild bor på Grünerløkka i Oslo, er glad i film, historie og bøker, og elsker alt som har med England å gjøre.

Morten har skrevet skuespilltekster (dels utgitt i bokform) om en rekke diktere på grunnlag av deres egne forfatterskap og andre av deres tekster (greske filosofer, Dass, Holberg, Kierkegaard, Gogol, Ibsen, Bjørnson, Aanrud, Undset, Henri Dunant osv.), nå sist også en operalibretto på grunnlag av Tryggve Andersens roman “I Cancellliraadens dage” (med Ragnar Søderlind som komponist, oppført med stor suksess, på Ringsakeroperaen høsten 2011). Jostads nyeste litterære verk er teksten til en forestilling om Peder Christen Asbjørnsen. Dette stykket hadde urpremière på Ibsen-museet 15. januar 2013, med Jostad selv som eneste skuespiller. Verket og forestillingen om Asbjørnsen er skapt i forbindelse med 200-årsjubileet for Asbjørnsens fødsel

Morten Jostad iscenesetter selv forestillinger på grunnlag av de tekstene han skriver, og han utformer scenografien og fremfører dem selv, i all hovedsak som enmanns-teater. Han er også aktiv i “Det hemmelige teater” med base i Gausdal og på Lillehammer, der han arrangerer teaterseminarer og driver amatørteateropplæring for barn og unge, og dessuten iscenesetter forestillinger med voksne amatørskuespillere. Han har laget forestillinger for barn og unge, vært aktiv blant annet med formidling for studentene ved Nansenskolen, satt opp og spilt forestillinger for et voksent publikum på Den Nationale scene og Nationaltheateret, for ungdommer og voksne på Lysebu i Oslo og Hoftheateret samt Schæffergaarden i København.

Reidun jobber med guiding, instruksjoner og eventer i destinasjon Holmenkollen. Hun er autorisert Osloguide siden 1997, spesialguide på Skimuseet (skihistorie) og autorisert skiinstruktør i langrenn og alpint siden 1978. Hun er også diplomert massør

1970-årenes kvinneopprør danner rammen om Tove Nilsens første bøker. Hun debuterte med Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken (1974), som kan leses som et innlegg i den pågående abortdebatt. Helle og Vera (1975) handler om lesbisk kjærlighet, og novellesamlingen Hendene opp fra fanget (1977) og romanen Gerhard (1978) befestet Nilsens ry som engasjert forfatter. Fritt løp (1980) handler om kvinnelig frigjøring, og bestselgeren Skyskraperengler (1982) er en frisk og munter miljøskildring der Nilsen tar utgangspunkt i sin egen oppvekst i en drabantby. I Den svarte gryte (1984) tar hun opp innvandrernes problemer, og i I stedet for dinosaurer (1987) står den mannlige kjønnsrolle i fokus – sett fra mannens egen synsvinkel.

Fra og med den mangfoldige romanen Chaplins hemmelighet (1989) utvikler Nilsen en mer eksperimentell form; den gjennomgående spenningen mellom sanselighet og intellektualisme blir stadig mer sentral. Hennes store interesse for antropologi viser seg i samlivsromanen Amazonaspornografen (1991), og Øyets sult (1993) forteller om en indisk innflytters erfaringer med å bo i Norge.

Et sentralt verk i forfatterskapet er Lystreise (1995), som handler om en forfatter som skriver på en roman samtidig som hun går og venter barn.

Skyskrapersommer (1996) er en fortsettelse av Skyskraperengler, og i G for Georg (1997) og Nede i himmelen (2010) møter vi igjen noen av de samme personene.

Etter Kairo (2000) er en roman bl.a. om vennskap og kjærlighet. Kvinner om natten (2001) er en spenningsroman – på et dypere plan handler den om kvinnelig mot. Kreta-døgn (2003) og Skrivefest (2005) er personlige bøker som sier noe om forfatterskapets forutsetninger og betydningen av å skrive. Sommer 2005 (2006) er en roman om hvordan kjærligheten kan forårsake både fornyelse og avslutning, mens Vingetyven (2008) er lokalisert til forfatterens nærmiljø i Oslo og gir fint innblikk i helt ulike liv som griper inn i hverandre. Hun har senere gitt ut Nede i himmelen (2010), Øyer i hjertet. En begeistringsbok (2011) og i 2014 Konge i snø. I den siste romanen sin, Himmelske tilstander (2017) er hun tilbake i flere av sine kjente og kjære litterære univers, som på en øy (Kreta), i varmen. Men av de underliggende tema i boken er et forholdet mellom far og datter.

Tove Nilsen var styreleder i Norsk Forfattersentrum i 1986.

Hun har også utgitt bøker for barn og ungdom (bl.a. Tonje – snart elleve år, 1976) og vært kritiker i Dagbladet i en årrekke.

Dr. art. og professor i nordisk litteratur ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun underviser nå på masterprogrammene «Skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i norsk» og «Skjønnlitteratur i lesing og skriving frå 1.-7.årstrinn». Hun har lang erfaring fra undervisning på alle nivåer i lærerutdanninga og har utgitt en rekke bøker innenfor feltene nordisk litteratur og litteraturformidling på Universitetsforlaget, Oslo, Unipub forlag, Oslo og Faroe University Press, Tórshavn. Hun har også publisert artikler i norske og utenlandske bøker og tidsskrift om nordisk litteratur, nabospråksdidaktikk og barnelitteratur. Nyeste bokutgivelser er Litteraturundervisning. Teori og praksis 3.utgave (Universitetsforlaget 2011) og analyser av skjønnlitterære oppvekstskildringer: Litteraturhistoriens barn (Unipub forlag 2011).

Heidis viktigste arbeidsområde er nabospråksforståelse, og til daglig er hun å finne hos Foreningen Norden, der hun jobber med å motivere og legge til rette for at elever får undervisning om Nordens samfunn, språk og kultur. 

Det skal også nevnes at Heidi er nordisk språkpilot og suppleant i Ekspertgruppen for nordisk språksamarbeid.